Blogg: Legemiddelindustrien – den lurer oss og gjør oss sykere for å tjene penger

Jan K Eckbo

Vi er alle berørt av legemiddelindustrien – kanskje uten at vi helt tenker over det. Men det er legemiddelindustrien som står bak når vi tar en Dispril eller litt hostesaft, et smertestillende middel eller sovemedisin – eller når vi går til legen eller behandles på sykehus. Legemiddelindustrien leverer alle medisinene og preparatene vi får – og som vi tar stadig oftere. Og i større mengder.

Men vi tar jo disse medisinene for å bli friske – og de hjelper jo, gjør de ikke?

De gjør oss friske – ikke sant?

Legemidlene kontrolleres og styres av myndighetene og vi får dem via leger, apotek og sykehus. Og alle disse – særlig myndigheten og legene – stoler vi på. Vi stoler på at de vet best. Og vil vårt beste. Derfor velger de alltid de legemidlene som er sikrest – og best for oss.

Tror vi.

Dessverre er det IKKE slik! Og for å forstå det, må du forstå hvorledes «legemiddelverdenen» faktisk fungerer.

Legemiddelselskapene er globale selskaper som har som oppgave å tjene penger for sine aksjonærer – slik alle andre aksjeselskaper har. Men det som gjør legemiddelselskapene spesielle, er metodene de benytter for å tjene disse pengene – og få aksjekursene opp. Og det gjør ikke bare eierne rike, det gjør også ledelsen i selskapene rike. Ofte ufattelig rike.

Legemiddelselskapene har, ved hjelp av sine enorme ressurser, greid å veve viktige støttespillere inn i sitt eget garn – og fått mer eller mindre full kontroll over markedet og informasjonen som kundene- du og jeg – mottar.

Det begynner med legestudiene som i stor grad finansieres av selskapene – for eksempel ved at universitetene og professorene mottar direkte og indirekte støtte til kurs som skal videreutvikle deres kompetanse, og til lærebøker og undervisningsmateriell. Og de mottar store midler til forskningsprosjekter. Forskningsprosjekter er viktige for å utdanne de beste legene – og fremheve universitetenes anseelse. Men prosjektenes resultater styres, stort sett indirekte, av bedriftene. For hvis ikke forskerne følger bedriftenes retningslinjer og målsetninger om å oppnå resultater som fremhever legemidlenes gode egenskaper, forsvinner den økonomiske støtten. Og da må forskningsprosjektene stanses – og både forskerne og universitetene mister sin anseelse.

Alle leger ønsker å bli godkjente av legenes medlemsorganisasjoner. Det er et kvalitetsstempel. I USA er AMA – American Medical Association – den dominerende. Og der er tilsvarende organisasjoner i andre land, men AMA er toneangivende for de fleste. Ulempen er at både AMA og stort sett alle de andre foreningene også finansieres av legemiddelindustrien. Dette blir de gjennom tilskudd og omfattende annonsering for eksempel i organisasjonenes tidsskrifter og ved å motta informasjon og støtte til konferanser, osv. Derved er legenes organisasjoner også avhengig av legemiddelindustrien og de følger industriens retningslinjer.

De fleste legene som utdannes, er derfor opplærte i og «striglet» etter informasjonen og budskapene fra legemiddelindustrien. Og når de skriver bøker, så henviser de til denne informasjonen – og til andre bøker av andre professorer og leger som er fôret med samme informasjon. Derved virker bøkene og rapportene som om de er objektive, fordi informasjonen tilsynelatende kommer fra mange kilder. Men samtlige kilder har stort sett (men heldigvis ikke fullstendig) hentet sin informasjon fra samme brønn – legemiddelindustriens. Og myndigheten som skal godkjenne legemiddelindustriens produkter, benytter leger og professorer som er utdannet i dette systemet. I tillegg mottar myndigheten også faglig støtte og bistand fra industrien – og er avhengig av denne.

Derved er alle personer og instanser av betydning, fanget i legemiddelindustriens garn.

Og det vises.

Industrien utvikler nye produkter og tester dem i lang tid. Men mange produkter holder rett og slett ikke mål. Og de er ofte skadelige – eller direkte livsfarlige. Men dette skjules av industrien som «luker bort» dårlige testresultater – som for eksempel at mennesker dør av medisinene. Bare «gode resultatene» vises frem. Og de testresultatene som vises, er gjerne trikset med for å fremstå som langt bedre enn de egentlig er. De riktige testresultatene kan ha vært dårlige – ja SVÆRT dårlige, men fremstilles som revolusjonerende gode.

Ofte viser testene at produktene ikke er noe bedre enn andre på markedet, men dette underslås. Det gjør også testene som viser at vi kan få forferdelige bivirkninger av produktene – eller faktisk dø av dem. Slik informasjon forsøkes holdt skjult eller underslås – for at inntektsmuligheten ikke skal ødelegges.

For alt er tillatt i denne bransjen.

De faktiske forhold omkring legemidlene blir fortegnet, resultatene blir skjønnmalt, virkningene overdrevne eller forfalsket. Hele industrien preges av juks, løgn og bedrageri.

Er du i tvil, så les bøkene fra professorene og legene som har greid å frigjøre seg fra legemiddelindustriens ødeleggende omfavnelse, og tørr fortelle hva som faktisk skjer. Eller hent selv informasjon fra internet! For etter hvert er det kommet mye informasjon om all svindelen og bedrageriet til denne mafia-lignende industrien.

Les rapportene om lipidene – blant legemiddelindustriens stjerneprodukter som nå anbefales til stor sett alle. Problemet er at disse medisinene gjør langt mer skade enn nytte. Lipider gjør mennesker syke, ofte veldig syke. Og mange dør.

Tilsvarende er det med en rekke andre medisiner, inkludert smertestillende og blodtrykksdempende. Men det hele forsøkes altså holdt skjult, eller blir underslått.

Og hvor er legene i dette bildet?

De gjør så godt de kan – basert på informasjonen de får fra legemiddelindustrien. For det er den som informerer legene, og myndighetene, om alt det fortreffelige den gjør. Og om hvilke legemidler som skal anvendes på hvilke sykdommer. Og legene følger rådene.

Men både legemiddelindustrien (og legene og myndighetene) kunne gitt helt andre råd – hvis den VIRKELIG ville vårt beste. For der er gode og gjennomprøvde behandlinger mot alle disse livsstilssykdommene vi rammes av. Behandlinger som overhode ikke har negative bieffekter. Og som er veldig billige.

De heter: Spis mindre, og spis sunt! Spis frukt, grønnsaker og fisk. Og mosjoner daglig!

Gjør du det, forsvinner livsstilsykdommene av seg selv.

Men legemiddelindustrien gir ikke slike råd, for de tjener ikke penger på dem.

I stedet fortsetter de å lure oss.

For de er ikke interesserte i hva som er best for oss.

De er kun interesserte i å tjene mest mulig penger – og bruker alle tenkelige metoder for å gjøre det.

Også «mafiametoder».

— Jan Kerr Eckbo

Les Jans tidligere blogg-innlegg

Hør «Verbal ulydighet» 09:00 fredager, reprise klokken 15:00.
Også tilgjengelig som podkast.

Lesere og lyttere kan kommentere under, eller skrive inn med egne meninger og motsvar til studio@ordentligradio.no. Merk mailen «verbal ulydighet» i emnefeltet. Send gjerne også med lydopptak; disse vil kunne bli spilt av under programmet.