Blogg: Vi realiserer oss selv – eller gjør vi ikke det?

Jan K Eckbo

Det har i mange år blåst en vind over landet – en vind for å realisere oss selv. Og vi alle synes å være påvirket av denne vinden, for vi halser av gåre fra tidlig om morgen til sent på kveld for å gjøre nettopp det – å realisere oss. Tror vi.

Små barn vekkes på morgenkvisten og blir avlevert, mer eller mindre i svime, på en barnehage – egentlig en kennel for mennesker – hvor de tilbringer dagen. Mens våre noe eldre poder er selvgående til en annen institusjon – skolen – hvor de også tilbringer dagen. Og vi voksne haster på jobb og fra møter til møter med papirer under armen og stresskoffert i hånden. For jobben og karrieren har høyeste prioritet – det er jo den som viser hvor flinke vi er. Og den er springbrettet fremover og oppover – til nye karrierer.

Mellom møter og skjema som fylles ut, rekker vi akkurat å stikke innom butikken og kjøpe noe lettvint og ferdiglagd – som kan serveres på minutter etter en runde i mikroovnen. Derved tar middagen også bare noen minutter – heldigvis. For vi skal jo nå treningsstudio og joggeturene som holder kroppen i form. Og hvor vi svetter og sliter slik at vi tar oss godt ut når vi er sammen med venner og bekjente og kan vise oss frem. Vi kan fortelle om jobben vi gjør, om den lille som vi nesten ikke ser – og om den eldre som greier seg selv et eller annet sted, sammen med egne venner vi ikke kjenner.

Utseende er viktig – i alt vi gjør. Fra kropp og klær, hår og hud til hus og bil. Og «fritiden» benyttes i varehus og på shoppingsentre for å finne frem til det aller nyeste – og på kafebarer og restauranter for å vise oss enda mer frem.

Når vi så «møter veggen» fordi vi ikke rekker alt vi hadde planlagt å gjøre, går vi til psykologer og terapeuter som forteller at det er synd på oss. Det er ikke vår skyld at vi stresser og maser og skal ha med oss alt i livet – og på første klasse. At det ikke er vår skyld at vi fyller «tallerkenen» – våre tilmålte 24 timer i døgnet – med alt for mye, slik at den renner over. For vi lever i en verden som «tvinger» oss til å løpe rundt på denne tredemøllen – hver dagen og gjennom hele livet. Vi blir ikke fortalt at alle mennesker i alle tider har fått utdelt 24 timer hvert døgn. 24 blanke timer som vi kan gjøre hva vi vil med – for vi lever i et fritt demokrati hvor ingen tvinger oss til noe som helst. Alt vi gjør, velger vi selv. Så hvis tallerkenen renner over, er det vi selv som har fylt for mye på den. Ingen andre.

Men dette blir vi ikke fortalt – for vi vil ikke høre det.

Så hvorfor gjør vi dette? Stresser oss i hjel så vi kan tjene mer og få råd til å kjøpe enda mer av alt det vi ikke trenger? Og haster av gåre så vi ikke rekker å bli kjente med hverken barn eller ektefelle?

Jo vi skal realisere oss selv!

Og dette gjør vi uten å vite hva «å realisere seg selv» egentlig innebærer!

Det var Antikkens store filosofer – Sokrates, Platon og Aristoteles og flere – som forklarte at det var ethvert menneskes viktigste oppgave å realisere seg selv. Og med det mente de å finne frem til sjelens indre og høyeste kvaliteter – de som har med livets moral og grunnleggende verdier å gjøre. Og i vår tid videreførte Maslow disse tankene. Øverst i hans pyramide for menneskets utvikling, var selvrealisering – å utvikle sitt høyeste psykologiske potensial. Og slik selvrealisering var nødvendig for å oppnå forståelsen for hva livet er, og harmoni og lykke.

Å realisere seg selv har derfor ikke noe med forbruk og utseende å gjøre. Det er en indre reise i filosofi – i sjelens verden hvor tanker og verdier kan foredles.

Det vi kaller selvrealisering, er i realiteten en orgie i dyrking av oss selv og vårt ego. En dyrking av våre dårligste egenskaper: selvopptatthet, misunnelse og grådighet.

Stort lenger unna en egentlig selvrealisering går det neppe an å komme.

Denne misforståtte selvrealiseringen kom i kjølvannet av kvinnenes frigjøring på 1960-tallet. En frigjøring som i aller høyeste grad var berettiget og på høy tid. I alt for lang tid – faktisk fra tidenes morgen – har mannen dominert i alle samfunn. Og med makt, vold og grådighet har han formet sine omgivelser og undertrykket de svakere. Inkludert kvinner.

Verden rundt oss i dag, bærer preg av det. Vold og krig herjer på alle kontinenter, millioner av mennesker er på flukt – både fra krig og fattigdom, mens den enorme velstanden som er skapt, er samlet på noen få hender. 1 % av befolkningen eier 90% av velstanden. De sterkeste mennene har benyttet sin makt – og grafset til seg. Mens naturen rundt oss – den som er grunnlaget for alt liv, også vårt eget – ødelegges.

Det er var på høy tid at kvinnen forlangte, på 1960-tallet, å få sin plass i styringen av våre samfunn. Slik mannen har utviklet verden, kunne gjerne kvinnen få all makt – i like lang tid som mannen har hatt den. I 10.000 år siden siste istid. Men da måtte forutsetningen være at hun benytter sine gode egenskaper, og ikke forsøker å kopiere mannens. Ikke forsøker å bli en «kvinnemann». Gjør hun det, blir det jo ingen forskjell. Galskapen vil fortsette – kun rollene er byttet.

Men kvinnefrigjøringen gikk raskt over i en «selvrealisering», denne gangen i kjølvannet av «mannens næringsliv» som benyttet alle tenkelige markedsføringsgrep for å selge stadig flere forbruksvarer. Og galskapen har faktisk fortsatt – i stadig større tempo. Veksten i forbrukersektoren har gjort mannen enda rikere – og økte hans makt. I denne galskapskarusellen har kvinne løpt etter for å bli en del av utviklingen.

Og sammen raser vi av gåre for å «realisere oss selv» i en orgie av selvsentrering og forbruk som ødelegger både oss selv og naturen rundt oss.

Som sagt, stort lenger unna en ekte selvrealisering går det ikke an å komme.

— Jan Kerr Eckbo

Les Jans tidligere blogg-innlegg

Hør «Verbal ulydighet» 09:00 fredager, reprise klokken 15:00.
Også tilgjengelig som podkast.

Lesere og lyttere kan kommentere under, eller skrive inn med egne meninger og motsvar til studio@ordentligradio.no. Merk mailen «verbal ulydighet» i emnefeltet. Send gjerne også med lydopptak; disse vil kunne bli spilt av under programmet.