Blogg: Vi lever oss i hjel!

Jan K Eckbo

Vi blir stadig fortalt at Norge er et av verdens beste land å bo i. Og vi boltrer oss i velstanden – og det synes. Vi fråtser i alle godene – fra klær, kosmetikk og pynt til utstyr og mat. Og gratis helsetjenester.

For mens vi løper rundt for å nå møter og holde avtaler, eller i kjøpesentre for å kjøpe ting vi ikke trenger, eller på treningsstudio for å se «bra ut» – så blir vi stadig sykere!

Dette er et paradoks – at vi, den norske befolkningen, har aldri hatt det så godt som vi har det i vår tid – og så blir vi SYKERE!

Vi har aldri benyttet så liten tid på arbeide og så mye tid på ferie og fritid. Og vi har aldri hatt arbeidsplasser som har vært så miljøvennlige og rene, og så godt tilpasset jobben som skal gjøres, som i dag. Heller ikke har utstyret og hjelpemidlene vi bruker, noen gang vært så gode og de fysiske belastningene på oss vært så skånsomme som de er nå. Og hjelpeapparatet rundt oss som tar vare på oss, har aldri vært så omfattende som det er i dag. Vi har heller aldri hatt så lite ansvar – hverken for oss selv eller våre medmennesker – som vi har i dag.

Og så blir vi altså stadig SYKERE!

Vårt registrerte sykefravær er ca. 6,5 % – det dobbelte av hva det var i «gamle dager». Og for at det faktiske sykefraværet ikke skulle vises i statistikken, blir enda flere, 9,5% av befolkningen, registrert som «uføretrygdede» – fordi de hevder å ha «møtt veggen» og ikke orker å arbeide mer. I tillegg kommer de hundretusener som er førtidspensjonerte – mennesker som kan arbeide og bidra i samfunnet, men som velger å ikke gjøre det.

Ikke noe annet land bruker så stor andel av sitt brutto nasjonalprodukt (BNP) for å ta vare på de syke og uføretrygdede blant oss – til sammen rundt 600.000 av oss, eller over 20% av arbeidskraften.

Og dette skjer i «verdens beste land å bo»!

Hovedforklaringen på dette bemerkelsesverdige fenomenet er livsstilen vår. For de aller fleste av disse sykdommene er livsstilssykdommer.

Den skrøpelige helsen vår er altså i overveldende grad SELVFORSKYLT!

Den har ingen ting med «tradisjonelle sykdommer» å gjøre – som kolera og poliomyelitt, eller lungebetennelse, meslinger og vannkopper. Den skyldes hjerte- og kar sykdommer, diabetes 2 og kreft. Og psykiske lidelser.

Vi har lenge visst at hjerte- og karsykdommene så vel som diabetes 2 og kreft – og en rekke andre folkesykdommer, skyldes vår livsstil. Vi spiser for mye av all den maten vi ikke har godt av. Og vi beveger oss alt for lite. Vi tilbringer store deler av livet i stoler og sofaer – i hjemmet, på jobben, i bilen – og på hytta. Mens vi stapper i oss usunne kalorier – rundt 3500 kk. hver dag. Mens vi bare trenger omtrent 1800. Og det synes på oss.

Nesten 50% av oss er overvektige – og en alt for stor andel er direkte fete (eller obese som det heter på engelsk).

Og denne livsstilen forårsaker disse vanlige folkesykdommene, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft.

Psykiske lidelser er en av de aller største sykdomsgruppene vi har. Omtrent halvparten av den voksne, norske befolkningen rammes i løpet av livet, og ca. en tredjedel i løpet av et år. Og andelen blant unge er foruroligende høy – og voksende. De viktigste årsakene til psykiske lidelser er angst, depresjoner og alkoholmisbruk. Og disse årsakene henger både sammen med vår livsstil – for eksempel at vi spiser for mye usunn mat, at vi beveger oss for lite og blir overvektige og ute av form. Og de henger sammen med samfunnet vi har skapt. Et samfunn hvor unge ikke får ansvar hjemme i ung alder, men sendes på forskjellige institusjoner som barnehager og skole hvor de mer eller mindre «underholdes». Og de får ikke delta i arbeidslivet for å få ansvar for egen inntekt og eget liv før de er godt voksne.

Denne «barnehagetilværelsen» – som også omfatter alt for mange studenter – kombinert med en usunn livsstil, – gjør noe med vår psyke. Vi utvikler ikke evnen til å prestere, til å nå mål – til å lære å sette mål. Og til å få ansvar, til å ta ansvar – og etterleve dette ansvaret. Vi behandler mennesker som barn lenge etter at de er biologisk voksne – og lenge etter at samfunnet i «gamle dager» aksepterte dem som voksne.

For å bli helbredet for alle disse psykiske lidelsene, og de andre livsstilssykdommene, går vi til leger for å bli friske. Men mange blir enda sykere, – for legene behandler stort sett alt med medisiner (det er det legemiddelselskapene tjener penger på). Og de har utviklet begrepet «pillepsykiatri» – en behandling som doper ned mennesker og gjør dem enda mer utilpass.

Alle disse negative bieffektene fra legemidler er blant de viktigste dødsårsakene her i landet!

Og så går vi altså til legene for å bli friske!

I stedet kunne vi tatt ansvar selv – og gjort noe med vår egen livsstil. Vi vet at frukt, grønnsaker, og fisk – sammen med jevnlig mosjon og lavt alkoholkonsum – forebygger livsstilsykdommer, både kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes. I tillegg kan vi «stå opp om morran», gå ut og ta ansvar. For der er alltid oppgaver som kan gjøres, både hjemme og i samfunnet ellers. Og vi får jo – av samfunnet – allerede tak over hodet og mat på bordet. Så hvorfor ikke levere noe tilbake?

Å komme seg opp og ut i livet, delta og bidra, gjør også noe med oss. Noe med vår psyke.

Vi lærer ansvar. Vi lærer å gjøre ting. Vi får selvtillit. Og vi lærer å gå med rak rygg og se fremover.

Det er bemerkelsesverdig at ikke hele hjelpeapparatet rundt oss velger disse enkle – og billige -alternativene for å få en frisk befolkning. I stedet for en mengde byråkratisk behandling og store mengder legemidler.

Men langt de fleste av oss trenger ikke et hjelpeapparat – heller ikke de selvforskylt syke. For vi er ikke skapt som svake, hjelpeløse vesener. Vi har gjort oss selv til slike.

Hvis vi vil, kan vi ta ansvaret for vår egen helse – og gjøre oss selv friske.

Ved å forandre vårlivsstil.

Det er forbausende effektivt – og veldig billig!

— Jan Kerr Eckbo

Les Jans tidligere blogg-innlegg

Hør «Verbal ulydighet» 09:00 fredager, reprise klokken 15:00.
Også tilgjengelig som podkast.

Lesere og lyttere kan kommentere under, eller skrive inn med egne meninger og motsvar til studio@ordentligradio.no. Merk mailen «verbal ulydighet» i emnefeltet. Send gjerne også med lydopptak; disse vil kunne bli spilt av under programmet.