Blogg: Teknologi og arbeidsledighet – gjør teknologien oss arbeidsløse?

Jan K Eckbo

Så lenge menneskene har eksistert har vi forsøkt å finne på måter å gjøre arbeidsoppgaver og livet enklere. Og den største utviklingen i denne retningen skjedde som følge av kunnskapsutviklingen etter Galileo og Newton for 4-500 år siden. Særlig sterk var utviklingen på 17- og 1800 tallet, da utviklingen ble kalt for en revolusjon: Den industrielle revolusjonen. Man lærte seg å forstå naturen og hvorledes den fungerte, og man lærte å benytte denne kunnskapen til å utvikle bedre metoder for dyrking av mat, og bedre maskiner og utstyr som gjorde både arbeidsoppgaver lettere å utføre og livet lettere å leve. Viktig i denne utviklingen var dampmaskinen som begynte å bli praktisk anvendelig på 1700-tallet,og ble tatt i bruk både innen landbruk og fiske, industrien, bygg og anlegg, grubevirksomhet og skipsfarten. Dampmaskinen hadde vi med oss opp mot midten av de 20. århundret, selv om forbrenningsmotoren kom på banen rundt 1875 og begynte å erstatte dampmaskinen. Fordi den var langt letter, mer pålitelig – og kunne produsere mer kraft.

Men det tok altså omtrent 75 år før dampmaskiner ble en anakronisme, og mest seiglivet var kanskje bruken av dampmaskiner i skip og lokomotiv.

Gjennom kunnskap om planter, jordsmonn og gjødsling, og gjennom krysning av arter fikk man bedre avlinger, og friskere og større dyr som produserte mer melk og kjøtt.

Det var munken Gregor Mendel ved St. Thomasklosteret i Tsjekkia som satte gang denne utviklingen med å forbedre artene gjennom planlagt krysning. Han oppdaget på 1850-tallet at erteplantene i klosterets grønnsakshage ble kraftigere og ga bedre avlinger hvis han kontinuerlig krysset de beste plantene med hverandre – og holdt de andre unna. Og ideen om bevist å krysse de gode artseksemplarene med hverandre, spredte seg etter hvert også til dyreriket.

Det man den gang anså som moderne teknologi – dampmaskiner og utstyr, så vel som nye landbruksmetoder – skapte store økninger i produksjonsvolum, men også, rett som det var, arbeidsløshet når oppgaver ble bedre utført av maskiner enn av mennesker.

Men skapte dette arbeidsløshet på sikt?

Nei, overhode ikke – da samfunn og mennesker etter hvert skjønte at det ikke nyttet å tviholde på gamle arbeidsplasser som teknologien kunne erstatte – og som utførte oppgavene både raskere, bedre og billigere enn manuell arbeidskraft.

Omstilling til nye oppgaver var nøkkelordet.

Da frykten for det nye var overvunnet, ble den frigjorte arbeidskraften i landbruket og den tidlige industrien, hurtig kanalisert til nye oppgaver innen industrien, bygg og anlegg, kraftproduksjon, kommunikasjon, maritim virksomhet og luftfarten som alle var i kraftig vekst – takket være teknologiutviklingen.

Og denne utviklingen medførte etterhvert en volsom velstandsutvikling for stort sett alle!

Denne teknologiutviklingen fortsatte også etter 2. verdenskrigen da landbruk og industri ble stadig mer automatiserte. Arbeidsplasser innen alle næringsgrener ble erstattet av stadig bedre maskiner og utstyr – og da ikke bare ved at gamle maskiner ble bedre, men ved at de første, datastyrte maskinene – såkalte CNC-maskiner – og etter hvert roboter ble innført. Disse var både raskere, mer pålitelige og mer nøyaktige enn den tradisjonelle arbeidskraften – og både produktiviteten og produksjonsvolumet økte voldsomt.

Velstanden fortsatte å øke – og mye arbeidskraft ble frigjort.

Ble det arbeidsløshet?

Absolutt ikke, for den frigjorte arbeidskraften ble i økende grad «sluset inn» i serviceindustrien og tjenester som nå kunne utvikles for fullt. Og i dag omgir denne serviceindustrien oss så fullstendig at vi tar den som en selvfølge: som kaffebarer og restauranter, shoppingsentre, kommunikasjon og sosiale nettverk, hoteller og turistvirksomhet, kurs og opplæring, treningssentre og finans, terapeuter, pedagoger, helsepersonell, konsulenter og rådgivere, osv., osv.

Og vi glemmer at for hundre år siden var ca. 40% av arbeidsplassene i primærnæringene mens servicesektoren var svært liten. I dag er mer enn 75% av arbeidsplassene innen servicesektoren mens 4% arbeider i primærnæringen!

Den teknologiske utvikling og automatisering har skapt store omveltninger – men få av oss ønsker å gå tilbake til den tiden da arbeidsplassene var tunge, manuelle oppgaver innen landbruk og industri.

I dag, med dataalderen og stadig mer avansert, programmerbare maskiner rundt oss – og såkalte «intelligente maskiner» i horisonten – opplever vi igjen at en rekke tradisjonelle arbeidsplasser blir «overtatt av slike maskiner». Og det skjer – og vil fortsette å skje –hovedsakelig innen serviceindustrien. For det er der de fleste er ansatt, og det er der det er mest å hente gjennom rasjonalisering og reduserte omkostninger. Men det vil selvfølgelig også fortsette å skje innen industri, bygg/anlegg, transport og landbruk, osv.

Vår høye levestandard, – som først og fremst industrien og servicenæringen har gitt oss- har gjort arbeidskraften så kostbar at det er lønnsomt å erstatte den med maskiner – avanserte datamaskiner. Og det vil skje stort sett over alt: i varehandelen og finansnæringen, på private kontorer og i offentlig byråkrati, innen kontroll, overvåking og rapportering, osv. Alt som kan nøyaktig beskrives i dataprogrammer, vil kunne bli overtatt av datamaskiner.

Tusener på tusener av arbeidsplasser vil på nytt forsvinne – erstatte av «intelligente maskiner». Det er anslått at kanskje 40-50% av dagens arbeidsplasser er utsatte. På lengre sikt vil det bli langt flere.

Vil det skape arbeidsløshet?

Nei selvfølgelig ikke – hvis vi igjen er villige til å omstille oss.

For der er nesten uendelig med oppgaver rundt oss og behov vi har som ikke blir ivaretatt – og som maskiner ikke kan utføre.

I første omgang skyldes dette at oppgavene ikke er tilstrekkelig ensrettete og like til å bli beskrevet av dataprogrammer – som vedlikehold av bygninger, veier og anlegg; omsorg og pleie av syke og eldre; opplæring av og bistand til alle som har behov for personlig assistanse; pleie og pass av frilufts- og naturområder, vakt- og sikkerhetstjenester, osv.

I mange år fremover vil slike arbeidsoppgver trekke til seg arbeidskraft – for vi alle ønsker mer av dem.

Men en gang i fremtiden vil dataprogrammene bli så utviklete at maskiner også kan utføre spesialtilpassete oppgaver – oppgaver som er skreddersydd for det enkelte tilfellet, den enkelte person.

Hva skjer da?

Vil det bli massearbeidsløshet fordi maskinene kan gjøre alt?

Dette skal jeg skrive mer om i neste uke!

— Jan Kerr Eckbo

Les Jans tidligere blogg-innlegg

Hør «Verbal ulydighet» 09:00 fredager, reprise klokken 15:00.
Også tilgjengelig som podkast.

Lesere og lyttere kan kommentere under, eller skrive inn med egne meninger og motsvar til studio@ordentligradio.no. Merk mailen «verbal ulydighet» i emnefeltet. Send gjerne også med lydopptak; disse vil kunne bli spilt av under programmet.