Blogg: Stolthet og ære – det er vel gode egenskaper?

Jan K Eckbo

Vi liker å være stolte og vi liker å være ærefulle – og det må jo være bra?

Vi er stolte når norske skiløpere vinner, og vi er stolte når våre barn lykkes.

Vi er også stolte når vi selv lykkes, når vi får ros på arbeidsplassen eller hederlig omtale i avisene. Vi er også stolte når vi endelig har fått de klærne, det utstyret, den bilen eller den boligen vi har «siklet etter» lenge. Og et flott landsted i et prestisjeområde, eller en stor båt med mange hestekrefter, gjør oss virkelig stolte.

Alt dette gir oss en god følelse – vi blir glade og fornøyde, og vi bretter opp ermene for å gå løs på nye oppgaver hvor vi også håper å lykkes, slik at vi får mer – og kan fortsette å være stolte.

Vi er også opptatte av vår ære: at andre omtaler og behandler oss med den respekten vi mener vi fortjener. For ære er viktig. Den sier noe om vår status blant våre medmennesker – og i samfunnet. Og vi ønsker selvfølgelig å ha høy status – og bli sett opp til. Men selvfølgelig ikke høyt og brautende, og ikke med for mye oppstyr -det gjør oss forlegne. Men vi liker å vite at respekten er der uten å måtte stå frem og bli hyllet. Vi liker å vite at vi er respektert, men samtidig kunne stå frem og være beskjedne, å kunne late som at vi mener oppmerksomheten ikke er fortjent (selv om vi egentlig mener den er det – inne i oss). For beskjedenhet er jo en dyd, og det er bra å kunne fremstå med en kledelig beskjedenhet. Det gir oss enda mer respekt hos andre. Så vi holder våre selvtilfredse tanker inne i oss.

Men blir det for stille rundt oss, liker vi ikke det heller. For det er godt å få jevnlige bekreftelser på at har respekt hos andre. Det gir oss god selvfølelse, – og en god selvfølelse er viktig. Da er det lettere å være trivelig mot andre.

Det er som på andre områder, har vi selv fått tilfredsstilt våre ønsker og behov, er det lettere å gi litt til andre.

Derfor er stolthet og ære gode personlige egenskaper – ikke sant? Og derfor oppdrar vi våre barn til å bli stolte og oppføre seg slik at de blir behandlet med ære av andre (i dag kaller man det respekt). Det gir selvtillit og anseelse, som også er viktige egenskaper hvis livet skal bli godt.

Men går vi tilbake i historien, oppdager vi at av alle menneskenes dårlige egenskaper, var stolthet den verste. For den er forankret i menneskers ego, i menneskers selvopptatthet. Og selvopptatte og selvsentrerte mennesker er det verste som finnes – mente man. Slike mennesker har alltid minst to – og kanskje flere – agendaer. Den egentlige agendaen, den som ligger i bunn og driver alt man gjør, er den selvsentrerte agendaen. Den som har som mål å sikre seg ting, posisjoner, oppmerksomhet – og ære. Alle de andre agendaene, er der for å kamuflere eller pynte på våre egentlige mål: å oppnå noe for oss selv.

For ære i vår kultur er også selvsentrert: den gir oss oppmerksomhet, et godt selvbilde. Og når andre viser oss ære, kan vi speile oss i glansen og få et enda bedre speilbilde – et enda større ego.

Men den klassiske æren – den som filosofene i Antikken snakket om, hadde med vår indre kvalitet å gjøre. Om vi var opptatte av å gjøre godt for andre – uten å få noe igjen, uten å håpe at vårt selvbilde ble polert, uten å være opptatte av å bli respektert av andre. For gjorde man ærefulle ting – drevet av altruisme og et ønske om å gjøre gode ting for våre medmennesker, og ikke et skjult ønske om å oppnå fordeler – så var man et ærefult menneske. Og det er en egenskap som vi selv kan utvikle og som ingen kan ta ifra oss.

Dagens ære – og vår stolthet – er det motsatte av hva Antikken mente var ærefult og godt.

Men vi har forlatt denne kunnskapen og denne forståelsen – for den begrenser oss. Den begrenser vårt ego.

Vi trives i et «meg, mitt og mine» – samfunn. Uten å tenke på hva slags samfunn vi er med på å utvikle.

Og undres du på om du selv egentlig er selvsentrert – en egoist, så kan du jo spørre når du gjør noe: hvem gjør du det egentlig for. Deg selv – eller noen andre (og med «noen andre», menes ikke andre i familien – for de er en del av deg selv)?

Les Jans tidligere blogg-innlegg

Hør «Verbal ulydighet» 09:00 fredager, reprise klokken 15:00.
Også tilgjengelig som podkast.

Lesere og lyttere kan kommentere under, eller skrive inn med egne meninger og motsvar til studio@ordentligradio.no. Merk mailen «verbal ulydighet» i emnefeltet. Send gjerne også med lydopptak; disse vil kunne bli spilt av under programmet.

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar