Blogg: Skatteparadiser – Svindel, heksejakt og fornuft!

Jan K Eckbo

Panama-papirene, disse mer enn 11 millioner hemmelige dokumentene som ble lekket fra et advokatkontor i Panama, har skapt et voldsomt oppstyr verden over. Og med rette! For de dokumenterer at omfattende formuer og inntekter er blitt holdt skjult for å unngå at de blir alminnelig kjent eller beskattet. Store pengebeløp er tjent gjennom kriminell virksomhet som narkotika- og våpensalg, prostitusjon og regelrette røverier. Andre formuer er bygget opp ved å benytte sin makt og sine samfunnsposisjoner til å legge beslag på eller lure til seg store verdier som allmenheten ikke skal vite om. Mens atter andre pengebeløp kan være tjent på lovlige måter, men blir holdt skjult for å unngå beskatning. Og det er ikke hvem som helst som står bak hemmeligholdet. Blant de skyldige finner vi presidenter og konger, regjeringsmedlemmer og statsansatte, politikere og ledere av store, respekterte næringsvirksomheter – i tillegg til banditter og vanlige kriminelle.

Spesielt opprørende blir denne svindelvirksomheten fordi mange av de skyldige har hatt som ansvar å forvalte og forsvare lov og rett – og arbeide for åpenhet, skikkelighet og gode, etiske retningslinjer i all virksomhet.

Det er ikke til å undres over at befolkningen i alle samfunn blir opprørte og rasende når de oppdager hvorledes moralens voktere er blant de største synderne, eller når maktfolk tilrøver seg stadig mer av fellesskapets verdier – på bekostning av dem som har minst fra før.

Slik virksomhet må ganske enkelt avsløres og stanses.

Derfor er Panama-avsløringene et gode!

Men disse avsløringene viser også andre sider av samfunnet: nemlig hvorledes både media, politikere, og da særlig opposisjonspolitikere, samt den vanlige borger – du og jeg – elsker og fråtser i skandaleoppslag som rammer andre. Vi lukter blod og utvikler et gatens parlament på febrilsk jakt etter syndere som kan gi enda flere medieoppslag og skandaler. Og i denne jakten blir «alle andre» erklært skyldige – enten de har gjort noe galt og «umoralsk» eller ikke! Lysten etter å finne – eller konstruere – skandaler som rammer andre, er stor, for de gir mer å grafse i, de gir store oppslag som mediehusene tjener penger på, og de gir opposisjonspolitikere vind i seilene.

I denne hauseprosessen overser vi fullstendig at disse såkalte skatteparadisene også omfatter høyst lovlige virksomheter som drives på ypperlig måte innen forsvarlige, etiske og moralske rammer. Og vi glemmer at skatteparadis ikke er noen entydig betegnelse, men omfatter stabile og veldrevne stater og land med anerkjent rettsvesen som ganske enkelt har mindre byråkrati, enklere lover og lavere skattesatser enn mange andre.

Amerikanske stater omfattes av skatteparadisbegrepet – stater som er høyt anerkjente både nasjonalt og internasjonalt. Og Norge har vært – og oppfattes fremdeles på flere måter å være – et «skatteparadis»!

Tro det eller ei.

For både den norske retten til å trekke alle lånerenter fra inntekt, før denne beskattes, samt skattefrie gevinster ved salg av boliger og aksjer, ansees av mange utlendinger som «skatteparadisregler». Og for 30-40 år siden da den norske skipsbyggingsindustrien var i krise og verft trengte oppdrag, var Norge et enda bedre skatteparadis! For da innførte norske myndighetene særdeles gunstige skatteordninger for å trekke kapital fra inn- og utland til redere og skipsverftene.

Noe lignende ble gjort da Svalbard-skatten ble innført – nettopp for å trekke arbeidskraft og næringsliv dit opp. Så Svalbard ble – og er – et «skatteparadis».

Nordmenn har også i stort monn benyttet seg av slike skatteparadisordninger i utlandet – helt åpent. Utflaggingen av store deler av vår skipsflåte til Bahama, Singapore og Malta er eksempler på dette.

I bølgen av et rasende gatens parlament, som gjør de fleste blinde, glemmer vi også at mange gode virksomheter – fra anerkjente bedrifter og Oljefondet til veldedige organisasjoner som Norsk Folkehjelp og Røde kors, helt åpent benytter seg av skatteparadiser for å drive sin virksomhet. Og de gjør det da slett ikke for å skjule noe, men for å oppnå ryddige samarbeidsavtaler, for eksempel med utviklingsland.

Mange skatteparadiser er lovlydige og drives effektivt og billig. Samarbeidsavtaler og driften av samarbeidsprosjekter håndteres derfor enkelt og effektivt – i motsetning til hva man opplever i mange langt mer byråkratiske og kanskje korrupte land. Uten tilgang til velordnete skatteparadis, ville alternativet ofte være å inngå avtaler i et samarbeidsland med en høy grad av korrupsjon. For mange vestlige organisasjoner ville dette være uakseptabelt, og samarbeids- og bistandsprosjekter ville bli droppet. Dette ville gå ut over lokalbefolkningen i fattige land.

Den lokale befolkningen har selv ofte stor glede av «skatteparadisordninger, for de får betydelige inntekter fra utenlandsk virksomhet som betaler avgifter og skatter. Samtidig benytter slike utenlandske selskaper seg i liten grad av skatteparadisenes infrastruktur og forskjellige offentlige tjenester som betales for over statsbudsjettet. Dette i seg selv kan forsvare lavere skattesatser for utenlandsk eiet virksomhet.

Tilsvarende er det når lav beskatning av finanstjenester i store vestlige land (for eksempel England og Tyskland) trekker til seg utenlandsk kapital som gir disse landene gode inntekter. Og det skjer i USA hvor flere stater (for eksempel Delaware, Nevada og Wyoming) trekker til seg kapital og selskapsregistreringer fra andre stater – og forbedrer sin egen, offentlige økonomi på bekostning av andre stater. Og den norske lave beskatning på Svalbard er nettopp innført for å trekker til seg virksomhet dit.

Er dette «galt» – eller umoralsk?

Er det galt at noen land eller stater drives billigere eller mer effektivt – eller mindre byråkratisk – enn andre? Og derfor kan tilby lavere skatter og avgifter? Eller er det en sunn konkurranse mellom land som begrenser inntektshungrige politikeres muligheter til alltid å beskatte mer: for å kunne utvide det offentlige tilbudet og derved «kjøpe» stemmene til store deler av befolkningen – og sikre sin egen, fremtidige makt?

Mange, særlig dem som betaler for brorparten av offentlig sektor, ønsker mer skattekonkurranse. Skatteparadisene bidrar til dette. Politikernes forsøk på å fjerne disse, bør derfor motarbeides.

Men det som ER skadelig og som MÅ utryddes, er hele den ulovlige og kriminelle virksomheten som også trives i skatteparadisenes beskyttende omgivelser. I denne prosessen med å komme kriminalitet og korrupsjon til livs, hvor alle gode krefter bør bidra, må vi passe på å ikke hive ungen ut med badevannet!

Hvis vi lar politikere utrydde skattekonkurransen, gir vi dem samtidig fullmakt til å beskatte nesten ubegrenset. Det vil politikerne like, men alle dem som ikke lever av offentlige utbetalinger, vil fortvile.

— Jan Kerr Eckbo

Les Jans tidligere blogg-innlegg

Hør «Verbal ulydighet» 09:00 fredager, reprise klokken 15:00.
Også tilgjengelig som podkast.

Lesere og lyttere kan kommentere under, eller skrive inn med egne meninger og motsvar til studio@ordentligradio.no. Merk mailen «verbal ulydighet» i emnefeltet. Send gjerne også med lydopptak; disse vil kunne bli spilt av under programmet.