Blogg: Om Tesla og Einstein

Jan K Eckbo

De fleste av oss har hørt om Tesla og Einstein, men hva vet vi om dem – disse to personene som kom til å prege ikke bare verden på sin egen tid, men hele verden i overskuelig fremtid?

Hva gjorde de – og hvorfor ble de så berømte?

La meg begynne med å fortelle litt om Nicola Tesla, mannen som virkelig utviklet elektrisitetsteknologien vi i dag er omgitt av, og som mange mener «oppfant det 20. århundret».

Han ble født i 1856 i Øst-Europa (i dagens Croatia) hvor han også fikk sin utdannelse. I 1884 flyttet han til USA og ble ansatt av oppfinneren og industrimannen Thomas Edison. Hos Edison var oppgaven hans å forbedre Edisons likestrømbaserte elektromotorer og generatorer – og Tesla ble lovet en bonus på $50.000 hvis han lyktes (Teslas lønn var da $18 i uken). Og det gjorde han – men Edison gikk tilbake på sitt ord og nektet å utbetale bonusen, noe som medførte at Tesla sluttet og begynte i stedet å arbeide med industrialisten George Westinghouse som ønsket å konkurrere med Edison, men som manglet strømkompetanse. Den fikk han til de grader med Tesla!

Tesla var overbevist om at Edison var på feilspor når han la hele sin prestisje – og sin formue – i å utvikle elektriske kraftforsyningsnett basert på likestrøm – m.a.o. den type strøm vi får fra batterier. Slik strøm har lave spenninger og er upraktisk for distribusjon over lengre avstander. Med Edisons konsept ville det derfor være nødvendig med nye kraftstasjoner omtrent hver 1,5 – 2 km., noe som passet Edison godt, for han tjente penger på å selge kraftstasjoner!

Tesla, derimot, utviklet vekselstrømkonseptet – og dette var likestrømmen suverent overlegent: vekselstrøm kan produseres med svært høye spenninger og distribueres over store avstander med minimale tap av energi. Og denne vekselstrømmen kunne omformes til hvilken som helst spenning brukeren ønsket, i motsetning til Edisons likestrøm hvor brukeren måtte ha egne kraftverk for hvert spenningsnivå.

Det brøt ut en «strøm-krig» mellom Edison på den ene siden, og Tesla og Westinghouse på den annen. Edison satset all prestisje og nesten hele sin formue for å vinne denne krigen og overbevise verden om at likestrøm representerte fremtiden, ikke vekselstrømmen til Tesla og Westinghouse. Krigen som ble både blodig og brutal, varte i ti år!

Heldigvis vant Tesla/Westinghouse og Edison tapte.

For med Edisons likestrøm hadde vi ikke fått den nesten ufattelige og mirakuløse utviklingen av elektrisitetsteknologi som fant sted med vekselstrømmen til Tesla. Han utviklet elektriske motorer og generatorer, radioteknologi og trådløs overføring av elektrisk kraft, fjernstyrte roboter, turbiner og fly som kunne ta av vertikalt (VTO-fly), og mye mer. Og hans motorer og generatorer brukes fremdeles!

I hvilken grad han ruvet innen utviklingen av elektrisitetsteknologien vi i dag omgir oss med, gir utsagnet til en av næringstoppene på den tiden, inntrykk av:

«Hvis vi skulle fjerne fra den industrielle verden alle resultatene fra Teslas arbeide, ville industriens hjul slutte å gå rundt, de elektriske bilene og togene ville stanse, byene ville bli mørklagte og møllene ville spinne kraftløse og dø. Hans navn markerer en epoke i utviklingens vitenskap.»

Nicola Tesla levde i mange år i sus og dus i sin suite på luksushotellet Waldorf Astoria i New York, omgitt at samfunnets mest prominente skikkelser, men han døde til slutt ensom og i fattigdom!

Albert Einstein derimot, var hverken prangende eller levde i sus og dus – men han hadde minst like stor påvirkning på utviklingen av våre moderne samfunn. For det var han som skjøv Isaac Newton ned fra tronen for dem som best forsto den fysiske verden. Den posisjonen hadde Newton hatt i to hundre år – gjennom hele den industrielle revolusjonen og frem til mirakelåret 1905 da Einstein, bare 26 år gammel, publiserte sine korte, vitenskapelige artikler som skulle forandre verden. Det han i ettertid huskes best for, er hans forklaringer på hvorledes universet egentlig fungerer – de forklaringene vi gjerne omtaler som Einsteins relativitetsteorier, for det var to av dem. Men det vi har mest glede av i det daglige, er oppdagelsene han gjorde omkring lys og mulighetene for å produsere elektriske impulser ved hjelp av sollys – den såkalte fotoelektriske effekten. Uten disse oppdagelsene ville vi ikke hatt vår moderne teknologi dag – teknologi som TV, video, datamaskiner, mobiltelefoner, internet, osv. At disse er resultater av Einsteins fotoelektriske effekt, tenker vi ikke så mye på, men uten dem hadde mange av oss blitt ganske frustrerte!

Pussig nok er det han er mest kjent for, relativitetsteoriene (den første ble publisert i mirakelåret 1905, den andre i 1916) – og ligningen E=mC2 – denne ligningen som viser at det er sammenheng mellom masse og energi, noe av det folk skjønner aller minst av! For relativitetsteoriene viser at gravitasjonskraften til Newton – den som Newton mente hadde umiddelbar virkning selv på de fjerneste delene av universet(!), og den som skulle holde galakser og solsystemer på plass – og Jorden i bane rundt solen og få legemer til å falle, – den eksisterer ikke!

Der finnes ikke noen tiltrekningskraft mellom legemer, sier Einstein. At ting faller, er en illusjon, for de faller ikke, de beveger seg bare med forskjellige hastigheter i forhold til hverandre. Og det er dette relativitetsteoriene forklarer – at massene til alle himmellegemene omkring, som stjerner og planeter og sorte hull, krummer verdensrommet og påvirker retningen de beveger seg i. De tiltrekkes ikke av noe, men følger det «kuperte terrenget» som verdensrommet blir når massene påvirker det.

Og disse teoriene viser at alt faktisk beveger seg i rette linjer i en «rom-tid sammenheng»!

Forstå det den som kan!

Alt dette kom Einstein frem til, etter å ha fundert over lyset i 16-års alderen, og etter å ha grublet i et trekkfylt, lite rom mens han studerte fysikk i Bern i Sveits.

Ble han umiddelbart berømt – og rik?

Nei, andre vitenskapsfolk trodde ikke noe på ham og hans teorier om lys og gravitasjon. For de «visste» at Newton hadde rett.
Men til slutt – etter nesten 20 år – fikk Einstein den anerkjennelsen han fortjente. Men rik ble han ikke – han brydde seg ikke om penger. Han var mest opptatt av å tenke – å filosofere omkring naturens mysterier.

— Jan Kerr Eckbo

Les Jans tidligere blogg-innlegg

Hør «Verbal ulydighet» 09:00 fredager, reprise klokken 15:00.
Også tilgjengelig som podkast.

Lesere og lyttere kan kommentere under, eller skrive inn med egne meninger og motsvar til studio@ordentligradio.no. Merk mailen «verbal ulydighet» i emnefeltet. Send gjerne også med lydopptak; disse vil kunne bli spilt av under programmet.