Blogg: Oljeproduksjon og den norske Peer Gynt-holdningen

Jan K Eckbo

Norge er en høyverdig og moralsk nasjon – det har vi slått fast for lenge siden.

Vi er også en av verdens fremste miljønasjoner – det har vi også slått fast for lenge siden!

I tillegg trykker vi Ibsen og hans Peer Gynt til vårt bryst – for både Ibsen og Peer Gynt er jo verdensberømte.

Og de er norske.

Det liker vi – ja vi soler oss i slik berømmelse.

Så hva har dette med norsk oljeproduksjon å gjøre?

La meg fortelle deg det – og begynne med Ibsen og Peer Gynt.

På 1860-tallet skrev Ibsen dette stykke om den glade, selvbevisste og hyklerske Peer – han som skrøt av alle sine bragder som han aldri hadde utført. Og han som så unggutten som hogg av seg lillefingeren for å unnslippe soldattjenesten og utbrøt: «Ja, tenke det; ønske det; ville det med; – men gjøre det! Nei, det skjønner jeg ikke!» For Peer var bare full av drømmer og tomme ord, men en som vek unna når det virkelig gjaldt. For han var feig og svikefull.

Dette stykket, og diktet «En broder i nød», skrev Ibsen mens han var i utlandet og etter at han opplevde det norske sviket overfor broderlandet Danmark. Tidligere hadde Norge, Danmark og Sverige inngått en Broderpakt om å hjelpe hverandre hvis konflikter skulle oppstå.

Men da Danmark ble angrepet av Tyskland som ville erobre landområdene Slesvig og Holstein, satt Norge muse stille og løftet ikke en finger for å bistå sin Bror.

Akkurat som Peer Gynt: «Å tenke det, ønske det, ville det med – men å gjøre det!», så var det utenfor Norges evne å faktisk gjøre det man hadde lovet.

Og Ibsen var forferdet over den norske oppførselen og det norske sviket – og nektet å reise hjem på nesten 30 år!

Denne hyklerske og svikefulle holdningen er med oss fremdeles og gir seg jevnlige utslag – også i forbindelse med vårt arbeide som miljønasjon og utvinningen av olje. Og nå senest da regjeringen utlyste den 23. konsesjonsrunden som åpner for oljeboring i Barentshavet, og så den 24. runden som åpner for oljevirksomhet i Vesterålen og Lofoten. Alle regionene er verdifulle og sårbare naturområder.

Da Barentshavet ble utlyst, skjedde det rett etter at statsminister Solberg hadde hatt møte med president Obama og avtalt at alle krefter skulle legges i arbeidet med å beskytte naturområder og artsmangfoldet – med særlig vekt på det sårbare arktiske miljøet! Og Lofoten og Vesterålen ble utlyst ikke bare på tross av avtalen med Venstre og Kr.F. om å bevare disse enestående verdifulle områdene, men også på tross av betydningen disse har for videreføring for livet i Atlanterhavet og Nordishavet.

Men dette brydde ikke regjeringen seg om, – ytterligere oljefinansiert velstand var viktigere.

Og dette på tross av at Norge har hatt en lederrolle i FN for å begrense de globale klimautslippene og miljøskadene fra den overdrevne forbrukskulturen vi er en ledende representant for.

Allerede i 1987 hadde Norge (ved statsminister Gro Harlem Brundtland) ansvaret for den første globale miljørapporten som beskrev de enorme miljøskadene vestens forbrukerkultur medfører. Og det ble oppfordret til at de skadelige klimagass-utslippene skulle reduseres fra 5,3 milliarder tonn pr. år ned til 3,5. Siden den gang er de øket til 9,5 milliarder tonn. Og norske utslipp er økt med nesten 5% siden 1990 – til tross for løfter om å redusere dem.

I 2015 undertegnet Norge Paris-avtalen om å begrense utslipp av klimagasser slik at Jordens temperaturøkning ikke overstiger maks. 2 grader, med mål om å begrense stigningen til 1,5 grader. Og Norge lover å redusere sine utslipp med 40% sammenlignet med 1990-nivået.

Men hva gjør vi for å nå målet og holde våre løfter?

Ingenting som bidrar til at utslippene reduseres!

Vi bare snakker om det, og lover og ønsker å redusere – men gjør det slett ikke.

Akkurat som Peer Gynt.

Hans tjente penger på å selge avguder i Afrika – og deretter sende prester. Og solte seg i glansen fra pengene han hadde tjent da han kom hjem.

Vi blir styrtrike på å pumpe olje som slipper drivhusgasser ut i atmosfæren – mens vi soler oss i glansen både fra vår velstand og fra vår status som internasjonal miljønasjon.

Norsk senter for klimaforskning (Cicero) sier at det er stor avstand mellom politikernes snakk om klima – og deres evne til å gjennomføre nødvendige tiltak for å begrense utslippene!

Og internasjonale klimaforskere har lenge påpekt at det kreves dramatiske tiltak allerede før 2020 hvis det vedtatte 2-graders målet skal kunne nås!

Dette målet har altså Norge vedtatt, men vi gjør ingen ting – annet enn å fortsette våre utslipp.

Og åpner for boring i nye områder – denne gangen i de mest sårbare naturområdene. Slik at vår enorme velstand og forbruk kan videreføres.

Politikerne burde alle få sin Peer Gynt pris – prisen til hykleren.

Men kanskje der er flere som burde få den?

For det er vi, folket, – du og jeg – som velger dem, og gjenvelger dem!

Hvis vi mener at vi selv ikke er en del av hyklerne, burde vi gå ut og markere det – i gatene. Og mobilisere for å tøyle vårt eget forbruk, tøyle næringslivet som produserer det hele – og politikerne som gjør hva som helst for å bli gjenvalgt!

Les Jans tidligere blogg-innlegg

Hør «Verbal ulydighet» 09:00 fredager, reprise klokken 15:00.
Også tilgjengelig som podkast.

Lesere og lyttere kan kommentere under, eller skrive inn med egne meninger og motsvar til studio@ordentligradio.no. Merk mailen «verbal ulydighet» i emnefeltet. Send gjerne også med lydopptak; disse vil kunne bli spilt av under programmet.