Blogg: Kunstig intelligens og arbeidsledighet – Blir det noe arbeide igjen for oss?

Jan K Eckbo

Som jeg beskrev forrige uke, så har den vestlige verden de siste 500 årene gjennomgått en formidable teknologisk og kunnskapsmessig utvikling som har bragt våre samfunn fra en jordbruksbasert husholdning, via en industribasert til en serviceorientert som vi har i dag. Arbeidsplassene i primærnæringen (jordbruk, skogbruk, fiske og minneralutvinning) utgjør i dag rundt 4% av totalen, mens servicenæringen utgjør 75%. For hundre år siden utgjorde primærnæringen 40% og servicenæringen var liten.

Det bemerkelsesverdige med denne teknologiske utviklingen hvor maskiner, utstyr og prosesser har erstattet arbeidskraft, er at den ikke har medført omfattende arbeidsledighet. Snarer tvert i mot: den har skapt muligheter og oppgaver som har gitt arbeide for en stadig voksende befolkning – og den har gitt stort sett alle en voldsom velstandsøkning.

I korte perioder ble det selvfølgelig arbeidsledighet der hvor arbeidsplassene ble nedlagt, men etter en omstilling ble den frigjorte arbeidskraften hurtig kanalisert til nye næringsgrener og nye oppgaver.

Og i dag har vi flere i arbeide enn noen gang.

Men nå står vi overfor en ny bølge av teknologisk utvikling hvor såkalte intelligente datamaskiner overtar stadig flere av de mer rutinepregete oppgavene i samfunnet, både innen primærnæringen, industrien og serviceindustrien. Og serviceindustrien vil ble særlig rammet, for det er der de fleste arbeider.

Det er anslått at 40-50% av arbeidsplassene vil bli rammet de neste 10-15 årene – på lengre sikt kan det bli langt flere. Utviklingen avhenger av hvor gode programmene som styrer datamaskinene blir.

Vil det bli arbeidsløshet?

Absolutt ikke – hvis vi er villige til å omstille oss!

For der er et vell av samfunnsoppgaver som selv morgendagens maskiner ikke vil være egnete til å utføre – skreddersydde og spesialtilpassete oppgaver. Disse omfatter for eksempel vedlikehold av bygninger, veier og anlegg; omsorg og pleie av syke og eldre; opplæring av og bistand til alle som har behov for personlig assistanse; pleie og pass av frilufts- og naturområder, vakt- og sikkerhetstjenester, osv.

I mange år fremover vil slike arbeidsoppgaver trekke til seg arbeidskraft – fordi vi alle ønsker at stadige flere slike oppgaver blir utført.

Men en gang i fremtiden vil programmene vil bli langt mer avanserte og maskinene vil fremstå som «intelligente» – selv om de alltid vil være «dumme som spiker». Det er vi som innbiller oss at de er intelligente – fordi de tilsynelatende kan snakke med oss og gjøre det vi ber om. I dag skjer dette gjennom skrevne eller muntlige instruksjoner, men i fremtiden vil det være tilstrekkelig å tenke på det vi ønsker maskinene skal utføre. De vil være i stand til å fange opp våre «tankesignaler», våre ønsker – og så utføre dem. Slike forsøk er allerede utført – og de virker!

Men er maskinene ikke da blitt intelligente?

Nei – absolutt ikke!

Vi glemmer helt at alt er programmert – slik animerte figurer og Avitar er. Vi kan tilsynelatende gi dem egenskaper som ligner våre, men det hele er bare animert. De er programmerte og har ingenting med intelligens å gjøre.

Men en gang, når sensorene som registrerer og gir signaler, og robotene som utfører, og programmene – eller instruksjonene – som styrer det hele, er blitt tilstrekkelig avanserte, vil de aller fleste av dagens fysiske arbeidsoppgaver sannsynligvis kunne utføres av maskiner.

Vil det skape arbeidsløshet?

Nei selvfølgelig ikke!

Ikke hvis vi er villige til å omstille oss, for der er fremdeles uendelig mange oppgaver som skal utføres og behov som skal tilfredsstilles – oppgaver og behov som bare mennesker kan utføre og tilfredsstille: omgang med og omsorg av våre medmennesker i alle aldre, – i lek, i opplæring, i samtaler, diskusjoner og filosofering, i kreativ, samarbeide og opplevelser for å berike våre tanker og vår sjel. Tenk bare på hva kunsten – billedlig og formgivende, skreven og verbal, toner og rytmer – representerer av skatter og muligheter! Og tenk på hva våre kreative tanker og innfall har gitt oss av oppdagelser og innsikt – og som kan viderføres i det uendelige.

Hvem er det som ikke har ønsket seg mer tid til å være sammen med familie, venner og medmennesker? Mer tid til å oppleve og utforske? Mer tid til å reflektere og filosofere? Mer tid til å nyte og sette pris på både naturen og tilværelsen?

Og alt dette – som har med tanker, hensyn og omsorg å gjøre, med bevissthet, refleksjon og et indre sjeleliv å gjøre – kan bare utføres av mennesker.

Maskinene kan hjelpe oss til å frigjøre oss – til å legge fra oss alle bindingene vi har latt oss veve inn i – slik at vi virkelig kan realisere oss selv.

Realisere vårt fulle potensial som mennesker.

Det kan ikke datamaskinene.

For de er dumme som spiker!

Men der er likevel en mulighet for at datamaskiner og mennesker en gang i fremtiden vil ligne på hverandre.

Larry Page og Sergey Brin, grunnlegerne og de viktigste eierne av Google, har uttalte at selskapets mål er å utvikle programmer som kan gjøre datamaskiner raskere og mer intelligente enn mennesker – og de er sikre på å nå målet. For dem er mennesket en avansert datamaskin som lever sitt liv på grunnlag av elektriske signaler i hjernen. Disse kan kopieres – og overgås – av datamaskiner gjennom avanserte programmer. Når det skjer, vil maskinene være mer intelligente enn mennesker og kunstig intelligens vil være en realitet. Hevder Google.

— Jan Kerr Eckbo

Les Jans tidligere blogg-innlegg

Hør «Verbal ulydighet» 09:00 fredager, reprise klokken 15:00.
Også tilgjengelig som podkast.

Lesere og lyttere kan kommentere under, eller skrive inn med egne meninger og motsvar til studio@ordentligradio.no. Merk mailen «verbal ulydighet» i emnefeltet. Send gjerne også med lydopptak; disse vil kunne bli spilt av under programmet.