Blogg: Internett og de sosiale medier – hva gjør de med oss?

Jan K Eckbo

I løpet av de siste tyve – tredve årene har internett og de sosiale mediene fått en voldsom utbredelse verden over. Ja, du kan vandre omkring i Sahara, eller på toppen av Mt. Everest, og kommunisere med personer på den andre siden av jordkloden. Online! Og takket være internett og de sosiale mediene, har mange samfunn vært i stand til å gå direkte fra gamle middelalder-samfunn og inn i det 21. århundret.

Denne utviklingen har vært til enorm nytte og glede for mange. Øyeblikkelig kontakt opprettholdes mellom familie og venner uansett avstand; opplevelser deles og hendelser – også uhell og katastrofer – beskrives og formidles umiddelbart; mennesker – både unge og gamle – kan enkelt følges opp; kunnskap og erfaringer kan lynraskt overføres, og likeledes kan demonstrasjoner og protester raskt og enkelt mobiliseres.

Vi er blitt et globalt informasjonssamfunn – og det vi har opplevd, er bare begynnelsen!

Men allerede i dag ser vi i hvilken grad vi er «blitt hektet» på internett og de mange sosiale mediene som stadig dukker opp og gir oss anledning til å overføre tekst, lyd og bilder i stadig større tempo. I våre omgivelser vandrer folk mer eller mindre kontinuerlig omkring med propper i ørene og datamaskiner (for det er det de er, alle disse forskjellige Ipadene, smarttelefonene og elektroniske hjelpemidlene vi stadig benytter) i hendene. Og vi sitter med venner på kafeer eller hjemme og «snakker sammen» via sosiale medier – ikke direkte med hverandre. I tillegg er dataspill blitt en livsstil i seg selv.
Nylige undersøkelser viser at bruken av sosiale medier er tredoblet siden 2007, og 92% av tenåringene benytter sosiale medier daglig via internett, mens 24% sier at de er «konstant på nettet». Tenåringer bruker i dag slike medier 27 timer i uken i snitt.

Men internett og sosiale medier har også helt andre konsekvenser for brukerne enn at de gjør det mulig å formidle all verdens informasjon lynraskt og effektivt.

Denne nye teknologien – som kommer i stadig flere utgaver og innpakninger – påvirker oss også som personer.

Omfattende studier ved de mest anerkjente universitetene i USA viser at hjernen vår formes av internett og de sosiale mediene. Og dette påvirker hvorledes vi tenker, hvorledes vi oppfører oss – og hvorledes vi fungerer i våre omgivelser.

For å forstå hva som skjer, må vi forstå at hjernen er plastisk i sin måte å fungere på. Nervebanene som sender signaler, utformes av hva vi holder på med – og hva vi tenker. De er ikke «låst fast» i et gitt mønster når vi er blitt voksne, og forblir slik resten av livet. Snarere påvirkes, utvikles og forandres hjernen gjennom hele livet av hva vi gjør – og hvorledes vi tenker. Det er våre tanker – vår bevissthet – som utformer hjernens nervebaner, ikke omvendt. Og jo lenger og mer intenst vi tenker og holder på med noe, jo kraftigere blir nervebanene som styrer nettopp disse aktivitetene.

Nervebanene som vokser i omfang, overtar plass i hjernen som ellers kunne vært benyttet av andre typer nervebaner.

Det er dette som gjør at vi blir flinkere jo mer vi trener og konsentrerer oss – enten det er sykling eller språk, lesing eller dans, osv.

Opp gjennom historien har mennesker utviklet seg ved å få informasjon fra andre, og ved selv å observere hva som skjer i omgivelsene. Informasjonen til og fra andre ble først overlevert muntlig, men så ble skriftspråket utviklet. Og så kom Gutenberg og bokpressen som gjorde at stort sett alle begynte å lese.

I vår kultur er lesing viktig.

Nesten all informasjon og all kunnskap som vi benytter daglig, formidles i skreven form. Og det er ikke nok at vi bare kan lese den, vi må også kunne huske den, både opplysninger, tall og data. For det er denne informasjonen vi benytter nå vi reflekterer, vurderer og analyserer forskjellige alternativer og valg opp mot hverandre. Og i våre moderne samfunn presenteres vi løpende for alternativer vi må vurdere og ta stilling til.

Lesing – dybdelesing hvor vi samler tankene og konsentrerer oss om en historie eller et tema og lever oss inn i det – gir hjernen den treningen den trenger nettopp for å bli god til å reflektere, vurdere og analysere.

Og det er her den omfattende bruken av internett og sosiale medier blir et problem.

Igjen har omfattende forskning vist at den utstrakte bruken av slike medier, svekker hjernens evne til å lagre informasjon – og vår evne til å huske og reflektere.

Vi blir flinke til å hente informasjon lynraskt fra en eller annen kilde, og så la den forsvinne mens vi retter oppmerksomheten mot en annen. Vi surfer og danser mellom kilder, kontakter og medier som en sjonglør med 10 baller i luften. Og hjernen utvikles til nettopp å kunne gjøre dette – til mentalt å sjonglere og vimse – fra bilde til bilde, fra tekst til tekst, uten å gå i dybden. Vi konsentrerer oss ikke lenger – ja, vi vet knapt hva konsentrasjon er! Vi tror at det å lese 3-4 setninger før vi haster av gåre på tastaturet, er konsentrasjon!

Og hjernen vå bærer preg av det. De nødvendige hjernebanene for hukommelse og konsentrasjon, er ikke der lenger.

I stedet er hjerne utviklet til å være overfladisk.

Og det preger stadig flere av oss!

Denne intense og avhengighetspregete bruken av internett, påvirker også vår omgang med mennesker.

Vi tror vi er i dybdekontakt med venner og bekjente når vi bruker de sosiale mediene, mens vi i virkeligheten er overfladiske. Og kommunikasjonen viser ingen refleksjon, ettertenksomhet eller vurderingsevne hvor tidligere erfaringer og kunnskap hentes frem i hukommelsen. For vår evne til å gjøre det, er ikke der lenger!

Snarere vimser vi omkring med den mest trivielle informasjon, med de mest trivielle synspunktene – og tror vi har nære, reflekterte og personlige kontakt med våre medmennesker.

Men vi vet ikke lenger hva det vil si å ha ordentlig personkontakt! Å virkelig bry seg. Å gå i dybden.

Vi er blitt overfladiske i måten å tenke på – og i måten å oppføre oss på.

Men skyld ikke på teknologien.

Vi bruker den feil – vi er blitt avhengige!

— Jan Kerr Eckbo

Les Jans tidligere blogg-innlegg

Hør «Verbal ulydighet» 09:00 fredager, reprise klokken 15:00.
Også tilgjengelig som podkast.

Lesere og lyttere kan kommentere under, eller skrive inn med egne meninger og motsvar til studio@ordentligradio.no. Merk mailen «verbal ulydighet» i emnefeltet. Send gjerne også med lydopptak; disse vil kunne bli spilt av under programmet.