Blogg: Er klimadebatten et feilspor?

Jan K Eckbo

De fleste vel fått med seg at det globale samfunn har – gjennom FN og Paris-avtalen – satt seg som mål å begrense fremtidige CO2 utslipp slik at den globale temperaturstigning blir maks 2 grader – men helst ikke mer enn 1,5.
Evnen til å gjennomføre beslutninger er ikke imponerende – hverken her hjemme på berget eller i verdenssamfunnet. Politikerne liker best å strø om seg med fagre løfter for å bli gjenvalgt, – men å faktisk GJENNOMFØRE dem, er de ikke opptatte av. Derfor gir de sjeldent noen konkret beskrivelse, noe målbart, av hvilke resultater som skal oppnås. Snarere snakker de om høyere ambisjoner, om «større fokusering», økte bevilgninger, osv.
Slikt snakk gir aldri løfter om fremtidige resultater som er målbare – og kontrollerbare.
Men en sjelden gang setter politikerne konkrete og målbare mål – slik de gjorde i Paris i 2015.
2-graders målet kan kontrolleres i ettertid for å slå fast om politikerne faktisk gjorde jobben sin.
Betyr det at politikerne har forandret seg?
Nei, slett ikke – for når de til slutt setter noen mål, ligger disse så langt inn i fremtiden at politikerne for lengst er pensjonerte og kanskje gått i graven, før det kan slås fast at målene ikke ble nådd.
Hvem skal man da stille til ansvar?
Men ansvar og etterrettelighet – å være til å stole på – er ikke egenskaper som preger politiker.
Og sannsynligvis preger de ikke oss andre heller, – for vi gjenvelger de samme politikerne stadig vekk.
Vi må mao. like holdningene politikerne har – og da er det alles ansvar at mål aldri blir nådd!

Realismen i 2-graders målet er ørlite, mange vil hevde ikke-eksisterende.
Det globale samfunn satte seg lignende mål for snart 30 år siden. Da ble det besluttet at hele verden skulle gå sammen om å redusere de globale CO2 -utslippene fra 5,6 milliarder tonn og ned til 3,5 milliarder innen år 2000. Alle klappet og gratulerte hverandre med et flott mål.
Hva skjedde?
Det globale CO2-utslippet økte til 9 milliarder tonn.
Så 2-graders målet kommer ikke til å bli nådd.
Ikke med de politikerne og det folket vi i dag har. Politikerne kan vi bytte ut, men ikke folket. Vi vil ikke «byttes ut» – bli annerledes.
Derfor fortsetter galskapskarusellen videre.
Men det verste med det hele, er at politikerne ikke bare har fått oss til å konsentrere oss om et mål som ikke vil bli nådd, men som sannsynligvis er et feilspor!
Hvis målet er å redde naturen fra vår ødeleggelse – og det burde det være, for naturen er alle avhengig av – så vil ikke alt arbeidet for å begrense bruken av fossile brensler og bevege oss mot et fremtidig «null-utslipp» samfunn, løse problemet.

Naturødeleggelsene skyldes ikke først og fremst en global temperaturhevning, men at selve livsgrunnlaget for alt liv ødelegges. På mange måter er Naturen en eneste stor biotop for alt liv på jorden – hvor alt henger sammen med alt. På godt og vondt.
Når biotopen ødelegges, dør livet. Og det ville ramme oss – den mest avanserte skapningen som finnes – selv med vår avanserte teknologi.
For den blender oss!
Vi er fremdeles totalt avhengig av en frisk og livskraftig natur som kan fortsette å reprodusere seg selv.
Vår naturødeleggelse skyldes i hovedsak to forhold: utbredelsen og den fortsatte veksten av våre moderne samfunn, og forgiftningen vi utsetter alt liv for gjennom måten vi produserer på.
Samfunnsveksten legger naturen under sine føtter – og dekker den med veier, parkeringsplasser og bygninger. Og enda større arealer ødelegges av vårt jord- og skogbruk som kanskje er de største miljøsynderne av alle. Gjennom sine intense og ensrettete dyrking og produksjon, blir all natur frisert og striglet slik at den naturlige artsrikdommen forsvinner. Det samme gjelder for parker og grøntarealer vi liker å omgi oss med.
Og dermed ryker livs-veven vi alle er avhengige av.
Situasjonen forverres av at stort sett all levende natur – både på landjorda og i havet – daglig forgiftes av industriutslipp, avfall og sprøytemidler av alle slag. Dette rammer over alt – fra livet i pol-områdene, via de oksygenproduserende algene i de store verdenshavene til de store grønne lungene av natur som fremdeles er igjen. Enn så lenge.
Diskusjonen om 2-gradersmål og nullutslipp berører ikke noe av dette.
Snarer får den oss til å tro at bare vi kan skaffe oss energien uten utslipp – som fra sol, vind eller kjernekraft, eller ved å «fange» alle utslipp – så er alle problemer løst!
Men det er de overhode ikke!

Med troen på at vi endelig løste «klimaproblemet» (det er fullt ut teknisk mulig), vil samfunnsutviklingen fortsette for fullt. Byer og samfunn vil vokse og spre seg utover – og legge stadig nye naturområder under asfalt og betong. Og over og rundt det hele vil vi spre våre miljøgifter.
Derfor er klimadebatten et feilspor!
Snarere skulle vi finne frem til måter å utvikle våre samfunn på slik at natur ikke ødelegges. Og slik at vi ikke produserer og benytter alle miljøgiftene som til slutt vil ta knekken på alt liv.
Hadde vi dreiet vår oppmerksomhet bort fra klima og til natur – en sterk og livskraftig natur – ville de store CO2 -utfordringene også bli løst. Nettopp fordi CO2 er en viktig bidragsyter til forsuringen av verdenshavene – noe som dreper de store korallrevene og de minste organismene i havet. Og disse små organismene er vi helt avhengige av – de produserer 53% av alt oksygenet på jorden.
Tar vi knekken på dem – gjennom giften vi slipper ut, og samtidig asfalter over regnskogene eller pløyer dem opp for å dyrke, ligger vi tynt av.
Da blir det ikke mye oksygenproduksjon igjen.
Å begrense bruken av fossilt brensel er selvfølgelig et gode.
Men det burde ikke gjøres med et enøyd blikk på global temperaturstigning.
Det er den livskraftige naturen som må berges.
Berger vi den, blir utslippsproblemene med klimagasser automatisk også løst!
Men i stedet lar vi tyngden av politisk makt få bestemme – og når den samles, går det sjeldent godt. For den er så overveldende i sitt omfang at all motstand feies til side.

Les Jans tidligere blogg-innlegg

Hør «Verbal ulydighet» 09:00 fredager, reprise klokken 15:00.
Også tilgjengelig som podkast.

Lesere og lyttere kan kommentere under, eller skrive inn med egne meninger og motsvar til studio@ordentligradio.no. Merk mailen «verbal ulydighet» i emnefeltet. Send gjerne også med lydopptak; disse vil kunne bli spilt av under programmet.

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar