Blogg: Datamaskinen Dr. Watson overtar – og gir uendelig med nye muligheter for oss!

Jan K Eckbo

Den tredje, industrielle revolusjonen slår inn over oss: supereffektive, programmerte maskiner som IBMs Dr. Watson, får stadig flere oppgaver i våre samfunn. Og det snakkes høyt om at de snart vil overta stort sett alle arbeidsplassene og sette de fleste av oss andre på sidelinjene. Og der blir vi sittende i ensomhet og fattigdom – sultne og deprimerte. Mens de få som kontrollere det hele – kapitaleierne og myndighetene – høster alle godene og blir rike og tilfredse. På vår bekostning.
Er det virkelig en riktig beskrivelse av fremtiden?
Professor Ottar Brox insisterer i Klassekampen på at denne beskrivelsen er riktig, og at i løpet av en 10-årsperiode vil de fleste av oss være fullstendig prisgitte kapitalen og de politiske maktpersonene. Og han fnyser av dem og mener de må være komplett idioter, de som måtte mene noe annet enn ham. De som henviser til tidligere «automatiseringsbølger» for å forklare at effektive maskiner har alltid fjernet arbeidsplasser. Og de som påpeker at enormt mange nye muligheter og nye arbeidsplasser er alltid blitt skapt i kjølvannet av automatiseringsbølgene.
De som mener noe slikt, sier Brox, er altså komplette idioter!

Vi opplever nå den tredje industrielle revolusjonen.
Den første var overgangen fra manuelt arbeide til bruk av maskiner – først dampmaskiner, så drevet av petroleum og elektrisitet. Tusener på tusener av arbeidsplasser forsvant. Fordi en traktor pløyer raskere enn en mann med plog; lastebiler og tog frakter varer og personer raskere enn hest og vogn, og gravemaskiner graver bedre enn arbeidere med spade.
Den andre industrielle skjedde etter Den andre verdenskrigen da numerisk styrte maskiner gjorde sin entre – de såkalte CNC- maskinene. Disse maskinene revolusjonerte industrien på nytt og medførte en formidabel økning i produktivitet – og tap av tusenvis av arbeidsplasser. CNC- maskinene gjorde arbeidet rasker og mer nøyaktig – gjerne døgnet rundt.
Og nå kommer de superraske programmerte maskinene som gjør oppgaver så raskt og i så store mengder at det egentlig er ufattelig. De henter data fra millioner av kilder på sekunder – og analyserer, utfører og registrerer oppgaver på like kort tid: verdipapirer, aksjehandler, sykdom og diagnoser, journaler og dokumenter, regnskap, salgskampanjer, kundeoppfølging, nyhetsprogrammer, film, spill og underholdningsvirksomhet, osv.
Innen industrien vil vi oppleve mer eller mindre mennesketomme produksjonshaller hvor produkter produseres ufattelig raskt – og med mindre ressursbruk og langt høyere kvalitet enn mennesker kan gjøre. Og innen landbruket og oppdrett kan ettersyn av åkrer, planter og oppdrettsanlegg skje døgnet rundt for å optimalisere produksjonen, innhøstingen og kvaliteten på alt som leveres. Osv. Osv.!!

På nytt vil enorme mengder arbeidskraft bli «frigjort» som det kalles – eller på godt norsk: bli gjort overflødig. Slik det skjedde under de tidligere, industrielle revolusjonsbølgene.
Og det kan igjen bli utrolig smertefullt for dem som rammes.
Særlig hvis man ikke vil omstille seg, lære noe nytt og være villig til å flytte på seg. Og hvis arbeidsgivere og samfunnet for øvrig ikke er villige til aktivt å delta i opplæringen og omstillingen.
Den sikreste måten å gjøre store befolkningsgrupper permanent arbeidsløse på, er at de som berøres, gir opp; at de som er uberørte ikke engasjere seg, og at storsamfunnet lukker øynene – uten reelt å bry seg. Men lettvinte avlatstiltak gjennomføres kanskje – for da har samfunnet gjort noe. Og det gir god samvittighet – selv om disse gjerne ender med å forverre situasjonen for de berørte.

For sannheten er at der vil alltid være meningsfylte arbeidsoppgaver som skal utføres i et samfunn. Og overgangen til programmerte datamaskiner vil bare frigjøre verdifull arbeidskraft som kan utføre slike oppgaver.
Det er et paradoks at vi nå skal se det som en trussel å bli kvitt monotone, stressende og slitsomme arbeidsoppgaver som det aldri har vært hverken trivelig, inspirerende eller mentalt oppbyggende å utføre! Det er jo nettopp disse typer oppgaver vi tidligere har ønsket å komme bort fra, og som vi kjeppjaget «kapitalkreftene» fordi de lurte/lokket/tvang mennesker til å utføre!
Nå åpnes en hel verden av nye oppgaver, delvis drevet av en bred teknologi- og kompetanseutvikling, men hovedsakelig av den superavanserte datateknologien som utvikles. Og mengden vil bare øke etter hvert som samfunnet får øynene opp for disse nye mulighetene og ønsker å få dem utført.

Innen tradisjonelle næringsgrener vil bl.a. marin virksomhet (oppdrett, sjøtransport, dyrking av nye arter, osv.), fornybare energikilder (sol, vind, bølge, bio, osv.), verkstedindustrien (nye materialer, nye produksjonsmetoder, osv.), bygg og anlegg, reiseliv, osv. – bare for å nevne noen – oppleve en formidabel, fremtidig vekst.
Minst like spennende er utviklingen av mer personlige tjenester og service så vel som oppgaver og produkter. Disse vil komme innen alt fra helse – og omsorgsektoren, via hjem, fritid og velvære til reiseliv, produksjon, utdannelse, opplæring og personlig assistanse.
Mulighetene for å yte individuell service blir nesten endeløse – hvis vi griper dem.
Det er ikke mangel på arbeidsoppgaver som kommer til å begrense oss i fremtiden, men vår evne og vilje til å engasjere oss!
Flere forhold må samkjøres for sikre at datamaskiner og ny teknologi skaper enormt mange nye arbeidsplasser – i stedet for frustrasjon og stor arbeidsløshet.
Enkeltpersoner må være villige til omstilling og flytting til områder der oppgavene er. Og næringsliv og myndigheter må aktivt bidra i denne omstillings- og flytteprosessen. I tillegg må både næringsliv, myndigheter og enkeltpersoner ønske å betale for disse nye tjenestene og oppgavene. Her må gode virkemidler fra myndigheter og næringsliv settes inn – ellers vil kapitalen forbli innelåst i tradisjonell virksomhet og maktpersoner vil trenere omstillinger for å beskytte egne posisjoner.
Betydelige omstillinger må m.a.o. gjennomføres i hele samfunnet!

Gjør vi det, vil fremtiden bli lys for alle – med mange nye og spennende arbeidsplasser!
Samtidig som vi frigjør oss fra de ensformige og lite inspirerende oppgaver som hittil har preget store deler av næringslivet.
Hvorfor i alle dager skulle vi ønske å videreføre disse arbeidsplassene?
Disse arbeidsplassene som opp gjennom tiden har forårsaket så mye stress og så mange fysiske og psykiske slitasjeskader og smerter?

Les Jans tidligere blogg-innlegg

Hør «Verbal ulydighet» 09:00 fredager, reprise klokken 15:00.
Også tilgjengelig som podkast.

Lesere og lyttere kan kommentere under, eller skrive inn med egne meninger og motsvar til studio@ordentligradio.no. Merk mailen «verbal ulydighet» i emnefeltet. Send gjerne også med lydopptak; disse vil kunne bli spilt av under programmet.

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar